Forslag om formidling av kunstverk fra NBK

Når man arrangerer en kunstutstilling er det viktig å ha på plass gode avtaler som regulerer forholdet mellom kunstner og visningssted. Dersom visningsstedet ikke har utviklet egne kontrakter, kan dere bruke kontraktene som er tilgjengelige for nedlasting i linken over.

Avtale om utstilling skrevet av Norske Kunstforeninger

Husk at det alltid skal foreligge en bindende avtale mellom visningssted og kunstner(e), og at begge parter skal ha hvert sitt eksemplar. Mange kunstforeninger har utarbeidet egne utstillingsavtaler som er tilpasset kunstforeningens forhold. De av kunstforeningene som ikke har en slik avtale kan benytte en standardavtale, som er godkjent av Norske Billedkunstnere (NBK), Norske Kunsthåndverkere (NK) og Norske Kunstforeninger.

Salgskontrakt skrevet av Norske Kunstforeninger 

Husk at  salgskontrakten skal foreligge i 4 eksemplarer. Både kjøper, kunstforening, kunstner og Bildende Kunstneres Hjelpefond – BKH (der dette er aktuelt) skal ha hvert sitt eksemplar. For kunstverk med en salgssum på over 2 000 kroner, skal det betales 5 % til Bildende Kunstneres Hjelpefond

Utlån av verk skrevet av Norske Kunstforeninger

Flere kunstforeninger har egne kunstsamlinger, som de leier ut til kommune og bedrifter. Dette kan representere en fin ekstrainntekt, men husk at det lønner seg å fylle ut en kontrakt som avklarer ansvarsforhold rundt utlånet. Både utleier og låntager skal ha et eksemplar av avtalen.

Toll og moms

Ifølge internasjonale avtaler har billedkunstnere rett til å frakte sine verk på tvers av landegrensene uten at det skal betales toll. Utgangspunktet for unntaket er The Florence Agreement fra 1948. Dette er en UNESCO-avtale om kulturutveksling. At billedkunst, som et kulturgode, ikke skal ilegges toll ble videre tatt inn i det internasjonale avtaleverket for handel, den såkalte Brussel Customs Convention. Denne er revidert en rekke ganger gjennom WTO-forhandlinger og unntaket ble senest bekreftet i The Istanbul Convention (1990). Unntaket forutsetter at det er snakk om visning av verk og ikke primært salg av kunst, men i tillegget til avtalen åpnes det for at salg også kan skje. Dette er internasjonale avtaler og omhandler ikke MVA (merverdiavgift, moms, TVA, VAT). MVA er en nasjonal omsetningskatt og regelverket vil variere fra land til land. Normalt vil det være utstillingsstedet i det enkelte land som må deponere eller garantere for eventuelle MVA-verdier. Normalt vil en MVA-problemstilling kun oppstå når det er snakk om salgsutstilling.

Selv om det finnes et slikt internasjonalt avtaleverk er det stadig problemer når kunst krysser landegrensene. Ikke alle tollere kjenner regelverket og lokale MVA-regler kan by på problemer. Derfor er det viktig å beregne god tid ved slike forsendelser slik at det er rom for å finne løsninger når problemer oppstår. Når verk skal sendes til et annet land er det viktig at det i forsendelsespapirene tydelig fremgår at det er snakk om en kunstutstilling og at intensjonen er at verkene skal reeksporteres tilbake til opprinnelseslandet etter endt utstilling. Tolltariffens posisjon 97.01 flg regulerer hvilke kunstverk som tollfritt kan innføres til Norge. Verk som kan innføres tollfritt, kan også innføres merverdiavgiftsfritt dersom det er kunstneren selv som innfører verket. Det finnes transportfirmaer som har erfaring med kunstforsendelser. Selv om det er dyrt, kan det være enklere å bruke disse. Som regel vil et transportfirma velge å sende verkene med et transittdokument.

Det er også å anbefale at kunstneren lager en egenerklæring (på engelsk) hvor det framgår at hun er verkenes opphavskvinne og eier.

Her er noen nyttige linker:

Tolltariffen, posisjon 97:
http://www.toll.no/templates_TAD/GuideArticle.aspx?id=196118&epslanguage=nohttp://www.toll.no/templates_TAD/Tolltariffen/Chapter.aspx?id=278821&epslanguage=no

Tolltariffen, Posisjon 58:
http://www.toll.no/templates_TAD/Tolltariffen/Chapter.aspx?id=262395&epslanguage=no#

Forskrift til merverdiavgiftsloven (merverdiavgiftsforskriften)
§ 1-3-2. Kunstverk
http://www.lovdata.no/for/sf/fd/td-20091215-1540-001.html#1-3-2

Kulturmomsutvalget
14.2 Utøvende kunstnere
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/2008/nou-2008-7/15/2.html?id=503984

Hentet fra NBKs sider

Honorarberegning ved kunstneriske oppdrag og prosjektsøknader
Som selvstendig næringsdrivende kunstner er det opp til den enkelte å fastsette prisen på egne tjenester. I tillegg til materialutgifter må en kalkulere med en timesats for forarbeid/ideutvikling, gjennomføring og administrasjon av prosjektet. I tillegg til bevissthet om egen verdi, er det da nyttig å kjenne til det som ellers er anerkjente og gjeldende satser. Konkurranseloven forbyr publisering av veiledende minstesatser, oppfordringer om å “ta forsvarlig betalt” og lignende. I mangel av dette har BKHF

RÅD OG LENKER

Beregne timepris
Frilansweb.no  har laget en kalkulator for å beregne hvor mye du bør ha betalt i timen: Kalkulator
Lønn vs. honorar i næring
Som andre næringsdrivende må kunstnere beregne seg høyere betaling for oppdrag i næring enn for arbeid som utføres som lønnstaker. Dette fordi en ikke får dekket utgifter til kontorhold m.m., ikke får feriepenger, ikke har forsikring eller arbeidstakernes rettigheter, men likevel betaler forhøyet trygdeavgift. Næringsdrivende har ikke rett på sykepenger de første 16 dagene. Deretter dekkes kun 65%. Les mer om forskjellene mellom det å være lønnsmottaker og næringsdrivende her.

Når honorar ikke utbetales som lønn men som honorar til næringsdrivende sparer oppdragsgiver utgifter til bl.a. sykepenger, feriepenger og arbeidsgiveravgift. Dette utgjør en innsparing på minst 30%. For å i tillegg kompensere for bl.a.  forhøyet trygdeavgift, forsikringer, verktøy- og kontorhold vil en næringsdrivende som regel måtte kreve minst det dobbelte av det som er vanlige lønnsatser.

Performancekunst.no: Honorering av performancekunst
Statens satser for reise, diett og losji

Veiledende satser for timebetalt undervisning høyere utdanning (OBS! 2004):
– Enklere undervisning: kr 310 pr. undervisningstime.
– Standardundervisning: kr 545 pr. undervisningstime.
– Spesiell undervisning: kr 800 pr. undervisningstime.
(Disse satsene for undervisning var gjengitt i Statens Personalhåndbok fram til 2004. Siden da har den gjennomsnittlige lønnsveksten i staten vært rundt 5 %. Satsene er mer å betrakte som satser for lønninger (inkl. forberedelse) ved timebasert undervisning, enn som honorarer til selvstendig næringsdrivende. Til sammenligning kan honorarer for forelesninger ved Kunsthøgskolen i Bergen ligge på rundt 2 000 kr til 2 500 kr).
NBK-medlemmer kan melde seg inn i Forskerforbundet til redusert pris. Disse organisasjonene er tilsluttet henholdsvis UNIO og LO og har derigjennom avtaler med stat og kommune. Dette vil bl.a. være relevant for de som arbeider mye innen skoleverket.

Honorardel ved søknader om prosjektstøtte
Det er viktig å synliggjøre hva det faktisk koster å gjennomføre utstillinger og prosjekter. I tillegg til materialutgifter må en kalkulere med en timesats for forarbeid/ideutvikling, gjennomføring og administrasjon av prosjektet. Også på et mer overordnet plan er det viktig å synliggjøre avstanden mellom de faktiske kostnadene ved å produsere kunst og de støttebeløpene som blir gitt. Skal en på sikt ha håp om at der blir mer midler til billedkunst må en vise hvilket behov der er og hvilke kostnader en har.

Relevante satser i utvalg
Under er eksempler og utdrag fra satser og avtaler som kan danne utgangspunkt for prisfastsettelse:

Norske Billedkunstnere / Kultur og kirkedepartementet
Konsulenter i utsmykkingssaker (sept 2012): 558,- pr. time.

Staten
Godtgjøring i statlige utvalg (2011):
Leder: kr 475 pr. time
Øvrige medlemmer: kr 360 pr. time
Godtgjøring for selvstendig næringsdrivende i statlige utvalg:
Arbeid i møter: kr 990 pr. time
Møteforberedelser: kr 360 pr. time
(Veiledende satser fra Statens Personalhåndbok 2011

Rikskonsertene
Pr. konsertdag på turné (2007): kr 2.232
(Forberedende arbeid, prosjektutarbeidelse m.m. kommer i tillegg)
Den kulturelle skolesekken i Hordaland har i noen sammenhenger tatt utgangspunkt i rikskonsertenes satser.

Norsk Forfattersentrum
Minstesatser for oppdrag i skoleverket (2011):
Enkelttime i klasserom (inntil 30 elever): kr 1.490
Dobbelttime i klasserom: kr 1.990
Andre oppdrag:
Opplesning o.a. inntil 30 min: kr 1.490
Opplesning o.a. deltakelse over 30 min: kr 2.490

BONOs tariffer
Norsk Journalistlags frilanssatser
(Utdrag fra minstesatsene for 2008)
Tekst: kr 560 pr. time (Minstehonorar: kr 1.090)
Fotografi: Standard honorar pr. bilde: fra kr 1.450
Timepris på fotooppdrag: Inntil 2 timer: kr 1.950
Utover 2 timer: kr 560  pr. time
TV: Ferdig redigert nyhetsinnslag inntil 1 min og 30 sek. kr 8.540
Ferdig redigert featurereportasje inntil 2 min og 30 sek: kr. 11.000
Timepris på TV/radio oppdrag: kr. 560

Forskjellen på Lønnstager og Selvstendig Næringsdrivende
Det er forskjell på størrelsen på et honorar i næring og den lønnen som er satt til en lønnstaker. Satsene for en selvstendig næringsdrivende er høyere, fordi en selvstendig næringsdrivende ikke får dekket utgifter til kontor eller atelier, feriepenger, forsikringer eller arbeidstakerrettigheter. Selvstendig næringsdrivende har ikke rett på sykepenger de første 16 dagene. Deretter dekkes kun 65%.

Brosjyre om Arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende fra Skatteetaten finner du her

Her får du svar på spørsmål om sykepenger, rettigheter og plikter som selvstendig næringsdrivende og oversikt over viktige bestemmelser.

Foreldrepenger ved fødsel
Foreldrepenger skal sikre inntekt for foreldre i forbindelse med fødsel.  Fram til 1. juli 2008 hadde selvstendig næringsdrivende bare rett til 65 % dekning av inntekten ved foreldrepermisjon, og de måtte tegne en egen forsikring for å oppnå samme utbetaling som lønnsmottakere. Nå er 100 % dekning hovedregel for alle. Men uansett må en ha vært yrkesaktiv i minst seks av de siste ti månedene før en går ut i permisjon, for å ha krav på foreldrepenger. Loven ble endret fra 1. juli 2009 og fra 1. juli 2011. Fra samme tidspunkt har også selvstendig næringsdrivende rett til fødselspenger.

Info fra NAV finner du her

Arbeidsledighetstrygd
For at du skal kunne oppnå rett til dagpenger er det en forutsetning at du melder deg som arbeidsledig, og aktivt søker erstatning for lønnsinntekt hos NAV. Dine inntekter fra forrige år danner grunnlag for beregning av dagpenger med mer. Dagpenger regnes ut av det som gir best resultat av arbeidsinntekt enten utbetalt siste avsluttede kalenderår, eller gjennomsnittet av utbetalt arbeidsinntekt de tre siste avsluttede kalenderårene før krav om dagpenger settes fram (2013). Normalt må man være villig til å ta arbeid hvor som helst i landet.

Hovedvilkårene for å få dagpenger er at:

• Arbeidstiden er redusert med minst 50 prosent.
• Søkeren må være reell arbeidssøker.
• Søkeren må bo eller oppholde seg i landet. De offentlige stønadene forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten (NAV).

www.nav.no

Info fra NAV om generelt rundskriv om dagpenger finner du her;.
Info om meldeplikt og profesjonelt kunstnerisk arbeid finner du her. (Søk i nettleseren om kunstnerisk arbeid)

Fakta om arbeid på atelieret og NAVs meldekort
Som kunstner kan man være registrert i NAV-systemet og være på atelieret å arbeide uten å føre dette på meldekort. De fleste (også i NAV) er ikke klar over denne muligheten, og man får som regel beskjed om å måtte føre opp timer selv om det ikke er betalt. Dette er delvis ikke riktig, og kan være greit å være klar over (men spørsmålet er om det å benytte seg av regelen er å selv undergrave yrket vårt?).

I følge regelverket til NAV i forhold til føring av timer på meldekortet trenger du som kunstner ikke å føre timer for «Den ordinære øving som ikke knytter seg til betalte oppdrag». Det vil si at du kan gjøre generelle utforskninger / utprøvinger på atelieret som ikke er direkte knyttet til betalte oppdrag. Les utdrag fra rundskrivet, til § 11-7 om meldeplikt og profesjonelt kunstnerisk arbeid, nedenfor:

Profesjonelt kunstnerisk arbeid
Kunstnere skal føre opp de timer de utøver (herunder kommer forberedelser, innøving til konkrete oppdrag, konserter, utstillinger m.m.) sitt yrke. Timetallet kan, dersom ikke annet er mulig, fastsettes etter skjønn i samråd med NAV-kontoret. Den ordinære øving som ikke knytter seg til betalte oppdrag trenger ikke føres opp.

En kunstner som er tildelt, eller i stønadsperioden blir tildelt, et arbeidsstipend fra Statens kunstnerråd eller tilsvarende stipend, anses for å inneha 50 prosent av full stilling i den perioden vedkommende mottar stipend. Stipendet blir innberettet som lønn, og han/hun skal føre opp 18,5 timer på uke 1 og 19,0 timer på uke 2 på meldekortet.

Alt lønnet arbeid, i den kunstneriske virksomheten som overstiger hhv 18,5 og 19 timer skal føres opp i tillegg. Videre skal annet arbeid som ikke kommer inn under den virksomhet som stipendet er ment å dekke, føres opp på meldekortet.

Ved reising og opphold i forbindelse med konserter, utstillinger etc. skal tid borte fra hjemmet føres opp med inntil 7,5 timer pr. døgn.

Hele rundskrivet

Alderspensjon
Pensjonssystemet har i de senere år blitt lagt om til å knyttes tettere til inntektsstørrelse, arbeidstilknytning eller private løsninger. Det vil si at hvis du har hatt jevnt over lave inntekter vil man ende opp som minstepensjonist, med mindre man tegner tileggsforsikring.

Summen av utbetalt pensjon vil være summen av ytelser fra folketrygden, tjenestepensjonsordninger fra arbeidsgiver og egen sparing.

Alderspensjon fra folketrygden skal sikre deg inntekt til livsopphold fra du fyller 67 år. Hovedregelen sier at du må ha bodd i Norge i minst tre år etter fylte 16 år, og at du fortsatt er medlem av folketrygden. Alderspensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon.

Full grunnpensjon og særtillegg tilsvarer minstepensjon. Full grunnpensjon får du hvis du har bodd i Norge i 40 år. For enslige tilsvarer full grunnpensjon grunnbeløpet.

Tilleggspensjon beregnes ut fra arbeidsinntekt og hvor mange år du har hatt arbeidsinntekt. For å få full folketrygdpensjon i Norge kreves det 40 års botid i landet fra og med fylte 17 år.

Tjenestepensjoner er innført for de fleste yrkesgrupper. Tjenestepensjon kan ytes ved arbeidsslutt før folketrygdens alder er oppnådd. Den i dag mest kjente ordningen er AFP (Avtalefestet pensjon). Finansiering av disse ordningene går via lønnstrekk fra arbeidstakere og innbetalinger fra arbeidsgiverne.

En fripolise er en opparbeidet pensjonsrettighet fra et arbeidsforhold (Kollektiv pensjonsforsikring).

Pensjonsspareavtale er det den enkelte selv velger å betale inn til et forsikrings- eller spareselskap som avtales utbetalt porsjonsvis i pensjonsalderen.

Sykepenger og forsikring
Arbeidstakere får utbetalt sykepenger fra arbeidsgiver fra første dags sykdom med egenmelding eller legeattest. Fra og med 17. dag (2009) utbetaler trygdekontoret sykepenger for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Det er til dels store forskjeller på hva en vanlig arbeidstaker får ved sykdom og hva en næringsdrivende får. Mens en arbeidstaker får utbetalt sykepenger med 100 % av sykepengegrunnlaget fra første dags sykdom med egenmelding eller legeattest, får selvstendig næringsdrivende utbetalt kun 65 % fra og med dag 17.

Beregningsgrunnlaget for sykepenger er den pensjonsgivende inntekt (personinntekten).

Info fra NAV om sykemelding finner du her.

Som frilanser eller selvstendig næringsdrivende kan du tegne en tilleggsforsikring hos NAV hvis du vil ha bedre rettigheter dersom du blir syk. Forsikringen gir deg økt økonomisk sikkerhet ved sykdom og er fullt ut fradragsberettiget ved ligningen. Forsikringspremien revideres årlig. I 2013 ser reglene slik ut:

• Hvis du vil ha sykepenger fra dag én, må du betale 3,1 prosent av sykepengegrunnlaget. Dette grunnlaget er et gjennomsnitt av de tre siste årenes pensjonsgivende inntekter (personinntekten). Eksempel: Med gjennomsnittlig inntekt 300 000,- i året, vil du måtte betale 9 300,- pr år.
• Full dekning fra første sykedag koster 10 % koster 30 000,-
• Full dekning fra 17. sykedag koster 2,7 % koster 8 700,- pr år.
• 65 % dekning fra første sykedag koster 5 400,- pr år.

Frilansere: NAV regner ut premiegrunnlaget for frilansere ut fra det du kan dokumentere av inntekt. Du må legge ved dokumentasjon på forventet inntekt. Eksempler på dette kan være selvangivelse, lønns- og trekkoppgave, lønnslipper eller kopi av oppdragsavtaler. NAV gjør en individuell vurdering.

Selvstendig næringsdrivende: For næringsdrivende regner NAV ut premiegrunnlaget ut fra det du kan dokumentere av næringsinntekt. Det kan være næringsoppgave, dokumentasjon på innbetalt forskuddskatt, periodisert terminregnskap fra regnskapsfører med mer. Dette gjelder frem til du har tre år med ferdiglignet næringsinntekt.

Man tegner tilleggsforsikring ved å gå inn på nettsidene til NAV og leverer en søknad om forsikring på skjema NAV 08-36.05. Det er også mulig å tegne forsikringer hos ordinære forsikringsselskaper, da gjelder egne priser.

Info fra NAV om sykeforsikring finner du her.

Uførepensjon
En uføreytelse skal sikre inntekt til livsopphold for deg som har fått inntektsevnen langvarig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det finnes to ytelser: tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon.

Søknad om uføreytelse fra folketrygden skal settes fram skriftlig eller muntlig til ditt lokale NAV-kontor. Hovedregelen er at må du ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene fram til du ble ufør. Du må være mellom 18 og 67 år. Inntektsevnen din må være nedsatt på grunn av langvarig sykdom, skade eller lyte. Det er også et krav at sykdommen, skaden eller lytet er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen.

• Du må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og attføring for å bedre inntektsevnen din.
• Inntektsevnen din må være nedsatt med minst 50 prosent. De offentlige stønadene forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Info fra NAV finner du her.

Hentet fra NBKs sider

Hva tar du betalt for? Vær bevisst på at du selger et åndsverk.

Bruksretten
Selv om du selger et maleri i en ramme og aldri ser det igjen er det ikke maleriet kunden har kjøpt. Det er retten til ta verket med hjem det er betalt for. Prisen er uavhengig av hvor mye du måtte ut med for lerret, blindramme, og maling, eller hvor lang tid du brukte.

Bruksmåten
Hva kunden skal bruke det de kjøper fra deg, er også vesentlig for hva de skal betale. Er dette på et offentlig sted og er det mange som har tilgang på åndsverket. Et råd for å bli en overbevisende (pris)forhandler, er å være i stand til å se behovene og begrensningene hos motparten.

Tid og rom
Det er forskjell på om noe skal vises privat eller oppleves i hele Norge eller resten av verden, og det er forskjell på om dette skal skje over en kort eller lang tidsperiode.

Merverdien
Det kunden betaler for, er merverdien du har tilført ved hjelp av kompetanse, erfaring og produksjonskostnader. Du har brukt årevis på å foredle ditt kunstneriske uttrykk, gått på skoler og kurs, perfeksjonere deg på egen hånd, prøve ut og forske på, lese bøker om emnet og markedsført deg. I tillegg betaler du for atelier/verksted, forsikringer, medlemskap i kunstnerorganisasjoner, trygdeavgifter og mye mer.

Timepriskalkulator
Benytt opplysningene fra timepriskalkulator som bakgrunnsinformasjon for deg selv. Unngå så langt du greier å fakturere på timebasis. Du kan da lettere ta deg skikkelig betalt for rettigheter, spesielle krav og forespørsler fra kunden, variasjoner mellom oppdragstyper og kundeprofil, og du står i tillegg fritt til å jobbe i det tempoet du ønsker. Hverdagen din blir mer forutsigbar, noe som ikke er så verst når det gjelder økonomi.

Timepriskalkulatoren hjelper deg til å se hva ditt honorar er satt sammen av, og gir deg større mulighet til å lykkes når du skal foreslå honorar overfor oppdragsgiver. Denne gir deg også mulighet til å se hvor mye arbeidstimer du legger ned, og i hvor stor grad oppdraget begynner å gå med ”underskudd”. Om den ikke er direkte overførbar til ditt daglige virke, med varierende perioder du arbeider med din kunst og eventuelt søker andre inntektskilder, kan den være bevisstgjørende for hvilke utgifter man faktisk må ta høyde for, i arbeid på atlerieret.

NBK har laget en timepriskalkulator beregnet for billedkunstnere. Den finner du her.

Vanlig kalkulator finner du på www.matte.no/kalkulator.htm

Kjemisk arbeidsmiljø

for billedkunstnere, pdf 32 MB.

Kunstavgiftloven 5%
Lov om avgift på omsetning av billedkunst m.m.  5%, 1948

Ved all offentlig omsetning, og ved slike erverv som etter denne lov er likestilt med offentlig omsetning, av kunstverk av norsk eller fremmed opphav, skal kjøperen i tillegg til kjøpesummen betale en avgift på inntil 5 prosent av denne. Departementet fastsetter prosentsatsens størrelse.
I de tilfeller der betaling skjer helt eller delvis i form av et annet kunstverk, skal avgift belastes begge kunstverkene, dersom tilsvarende salg mot kontanter hadde vært avgiftspliktig. Avgiftsbelastningen skal imidlertid ikke gjelde gaver. Departementet kan fastsette nærmere regler om hvilke kunstverk som går inn under avgiftsplikten og i hvilken utstrekning avgiftsplikten skal gjelde for omsetning med tilknytning til utlandet eller Svalbard.
Bildende Kunstneres Hjelpefond administrerer ordningen.

www.kunstavgiften.no
www.bkhkunstavgift.com
www.lovdata.no

Kulturloven
Lov om offentlige styresmakters ansvar for kulturvirksomhet (Kulturloven) 2007

Loven har til formål å fastlegge offentlige styresmakters ansvar for å fremme og legge til rette for et brett spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk.
Kulturvirksomhet er definert i loven som:
a. skape, produsere, utøve, formidle og distribuere kunst og andre kulturuttrykk,
b. verne om, fremme innsikt i, og videreføre kulturarv,
c. delta i kulturaktivitet,
d. å utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse.
www.lovdata.no

Avtale om visningsvederlag
Vederlaget fastsettes gjennom en avtale mellom Staten på den ene side og Norske Billedkunstnere, Norske Kunsthåndverkere, Forbundet Frie Fotografer og Sàmi Daiddacehpiid Searvi på den andre siden. Avtalen inngås vanligvis for 4 år av gangen og omfatter vederlagsberegning og fordeling av vederlaget. Det er inngått en voldgiftsavtale (privat rettergang) mellom kunstnerorganisasjonene som regulerer fordelingen. Gis som vederlag gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet.