Samisk Kunstnerforbund – Sámi Dáiddačehpiid Searvi

SDS, stiftet i 1979, har som formål å være faglig organisasjon for samiske billedkunstnere, kunsthåndverkere og kunstneriske fotografer fra hele det samiske området. SDS skal ivareta medlemmenes faglige, økonomiske, sosiale og ideelle rettigheter og interesser.

Medlemsskap i SDS oppnås etter søknad. For å bli medlem skal søker oppfylle kriteriene for medlemsskap vedtatt av SDS’s årsmøte. Årsmøtet er SDS’s høyeste organ og vedtar retningslinjene for drift av organisasjonen.

Styret og Kunstnerisk Råd (KR) er de utøvende organer mellom årsmøtene. Styret er ansvarlig for at årsmøtets vedtak og intensjoner blir fulgt, mens KR har det evaluerende ansvaret. SDS er medlem av Samisk Kunstnerråd, de samiske kunstnerorganisasjonenes paraplyorganisasjon med forbindelse både til det nordiske og europeiske kunstnerrådet. SDS innstiller innkjøpskonsulenter til Samisk Kulturråds innkjøpskomite for samisk samtidskunst og kunsthåndverk.

SDS fikk i 1989 forhandlingsrett med den norske stat og forvalter gjennom Samiske Kunstneres og Forfatteres Vederlagsfond (SKFV) årlig sin andel av stipendmidlene som tilkommer ved forhandlingene som visningsvederlag, bibliotekvederlag og kopieringsvederlag. Gjennom forhandlingsretten og tilgang til de kollektive vederlagsordningene har SDS skaffet samiske kunstnere bedrede arbeidsvilkår i eget samfunn, ved tildeling av arbeidsstipend, etableringsstipend, prosjektstipend og reisestipend.

SDS jobbet for at de samiske kunstnerne skulle få sitt eget kunstsenter, i dag går det under navnet SDG – Samisk Senter for Samtidskunst.

SDS STYRE - SDS stivra:

VervNavn / Email adresseÅr
Styreleder
Lene E. Westerås2019-2020
Nestleder
Marte Lill Olsen Somby2018-2020
Styremedlem Inger Blix Kvammen2018-2020
VaraSynnøve Persen2018-2020
VaraBente Geving2019-2020

SDS forhandlingsutvalg og representant i Sámikopiijas representantskap:

VervNavnÅr
MedlemAnnelise Josefsen2018-2020
MedlemHilde S. Pedersen 2019-2020

SDS Kunstnerisk Råd - SDS Dáiddalas Ráddi:

VervNavnÅr
LederMatti Aikio2019-2021
MedlemIngunn Utsi2019-2020
MedlemAnders Sunna2019-2020
VaramedlemBente Geving2019-2020
VaramedlemPer Andersen 2019-2020

SDG Kunstnerisk Råd:

VervNavnÅr
LederAnnelise Josefsen2018–2020
MedlemGerd Lorås2016–2019
MedlemIngunn J Moen Reisnes2018-2021
Varamedlem Ulrika Tapio Blind2018-2021
Varamedlem Odd Marakatt Sivertsen2016-2019
Varamedlem Jørn M Langseth2016-2019

SDS rep. til Samisk Kunstnerråd - Lederforum:

VervNavnÅr
MedlemSDS styreleder
2018-2020
Varamedlem SDS nestleder
2018-2020

SDS Fondstyre:

VervNavnÅr
MedlemIngunn Utsi2018-2021
MedlemSynnøve Persen2018-2021
MedlemMatti Aikio2018-2021
VaramedlemMarte Lill Somby2018-2021
VaramedlemAndreas Holtung2018-2021

SDS repr. til styret i stiftelsen Sámi Dáiddaguovddáš - Ovddasteaddji SDG stivrii:

VervNavnÅr
LederViggo Pedersen2017-2020
MedlemTorgrim Halvari2018-2020
MedlemAnnelise Josefsen2018-2020
VaramedlemPers vara: Viggo Pedersen - Anders Sunna2017-2020
VaramedlemPers vara: Annelise Josefsen - Geir Tore Holm2018-2021
VaramedlemPers vara Torgrim Halvari - Eva Aira2018-2022

SDG- Kunstneriske Råd

VervNavnÅr
LederAnnelise Josefsen2019-2020
MedlemRagna Misvær Grønstad2019-2022
MedlemIngunn Moen Reinsnes2018-2021
VaramedlemUlrika Tapio Blind2018-2021
VaramedlemOdd Marakatt Sivertsen2019-2022
VaramedlemJørn M Langseth2019-2022

SDS repr. til stipendstyret for Sametingets kunstnerstipend:

VervNavnÅr
MedlemMatti Aikio2019-2021
VaramedlemKR medlem velges av KR2019-2021

SDS representanter til Samiske Kunstneres og Forfatteres Vederlagsfond, SKFV:

VervNavnÅr
MedlemMatti Aikio2019-2021
MedlemIngunn Utsi2018-2020
Varamedlem
Varamedlem
Anders Sunna
Bente Geving
2018-2020
2019-2021

Sametinget Norges illustrasjonskonsulenter:

VervNavnÅr
MedlemLene E. Westerås 2019-2022
VaramedlemLiisa Hellander2019-2022

Sametingets innkjøpsordning for samtidskunst og dáiddaduodji:

VervNavnÅr
MedlemEva Aira2018-2020
MedlemGeir Tore Holm2018-2020
VaramedlemAino Hivand2018-2020
VaramedlemBiret Ravna Länsman2018-2020

SDS repr. Finnmark fylkeskommunes innstillingsutvalg for arbeidsstipend:

VervNavnÅr
MedlemHilde Skancke Pedersen2019-2021
VaramedlemBente Geving2019-2021

SDS forslag til representant til Sámikopiija styret:

VervNavnÅr
MedlemIngunn Utsi2018-2020

Nordisk Kunsterforbund:

VervNavnÅr
MedlemSDS styreleder
2018-2020
Varamedlem SDS nestleder
2018-2020
[table “15” not found /]

Forslag til representant til SDRs forhandlingsutvalg:

VervNavnÅr
MedlemSynnøve Persen2018-2020

Forslag til representant til Dáiddafoanda:

VervNavnÅr
MedlemAndreas Holtung2018-2020

Stiftelsen kunstskolen i Karasjok:

VervNavnÅr
RepresentantSigfrid Hernes2018-2021
RepresentantAndreas Holtung2018-2021
RepresentantAnnelise Josefsen2018-2021
VaramedlemEva Aira2018-2021
VaramedlemAnders Sunna2017-2020

Representant Samerådets kulturutvalg:

VervNavnÅr
MedlemMatti Aikio2018-2020

Nominasjonsutvalg:

VervNavnÅr
Medlem - LatthuIngunn Moen Reisnes 2019-2020
Medlem - LatthuBente Geving2019-2020

SDS 40 års jubileum 2019:

VervNavnÅr
Medlem Synnøve Persen 2016-2019
Medlem Hilde S Pedersen 2016-2019
MedlemMarte Lill Somby2019
MedlemTorgrim Halvari2019
Medlem Raisa Porsanger2019

John Savio-pris:

VervNavn År
MedlemKR SDS leder - Matti Aikio2019-2021
MedlemKR SDS medlem

OPPTAKSKRITERIER FOR MEDLEMSSKAP I SDS

Sámi Dáiddačehpiid Searvi – SDS (Samisk kunstnerforbund) er fagorganisasjon for samiske billedkunstnere, kunsthåndverkere, dáiddaduojárat og kunstneriske fotografer fra Norge, Sverige, Finland og Russland.

Enhver samisk billedkunstner, kunsthåndverker, dáiddaduojár og kunstnerisk fotograf kan søke medlemsskap i Sámi Dáiddačehpiid Searvi – SDS.

Søker som bekrefter sin samiske bakgrunn og som er/ har vært medlem av annen kunstnerorganisasjon med tilsvarende opptakskriterier har rett til opptak som medlem uten ny evaluering.

For å bli medlem i SDS må søkeren bekrefte sin samiske bakgrunn og ha 3 poeng av kriteriene nevnt under punktene 1 – 8.

  1. 1.Fullført høyere kunstnerisk utdanning. (Se spesifisering under pkt utdanningspoeng)
  2. 2.Deltagelse på lands- og/ eller regionale utstillinger hvor jury er oppnevnt av faggruppeorganisasjonene.
  3. 3.Separatutstilling ved Sámi Dáiddaguovddáš (SDG) eller annet galleri hvor søknad om utstillingsplass vurderes av billedkunstnere, kunsthåndverkere, dáiddaduojárat, kunstneriske fotografer.
  4. 4.Deltagelse på juryerte kollektiv- og/ eller gruppeutstillinger i regi av SDS eller andre utstillinger hvor juryen består av billedkunstnere, kunsthåndverkere, dáiddaduojárat, kunstneriske fotografer.
  5. 5.Tildelt stipend etter innstilling fra Kunstnerisk Råd SDS eller andre innstillingskomiteer som består av billedkunstnere, kunsthåndverkere, dáiddaduojárat, kunstneriske fotografer.
  6. 6.Utsmykkingsoppdrag eller premiering i konkurranse formidlet gjennom regionalt samarbeidsutvalg og/ eller ved utsmykkingsoppdrag hvor regler for offentlig utsmykking er fulgt.
  7. 7.Innkjøpt av Sametingets innkjøpsordning for samtidskunst og dáiddaduodji eller andre innkjøpskomiteer hvor flertallet av komiteen består av billedkunstnere, kunsthåndverkere, dáiddaduojárat, kunstneriske fotografer.
  8. 8.Positiv evaluering av Kunstnerisk Råd SDS ved innsendelse av dokumentasjon på kunstnerisk aktivitet ( billedmateriale/ video vedlegges søknaden), evt innsendelse av originalarbeider.

KOMMENTARER TIL OPPTAKSKRITERIER

Samisk bakgrunn: Kriterier som legges til grunn er at man oppfatter seg som same/ er innmeldt i samemanntallet.

Det er skilt mellom 3 hovedgrupper:

  • utdanningspoeng (pkt 1)
  • evalueringspoeng ( pkt 2 – 7)
  • søknadspoeng (pkt 8)

Det gis maksimalt 2 poeng under hver hovedgruppe.

  1. Utdanningspoeng:

Avsluttet utdanning fra Kunsthøgskole på Kunstakademi, Kunst og Håndverk/ Kunstfag/ Spesialisert Kunst. Hovedfag/ Diplom/ Master eller tilsvarende gir 2 poeng.

Avsluttet utdanning fra Kunsthøgskole på Kunstakademi, Kunst og håndverk/ Kunstfag/ Spesialisert Kunst. Bachelor eller tilsvarende gir 1 poeng.

Avsluttet utdanning på Høgskolenivå i Duodji. Master/ Hovedfag/ Diplom eller tilsvarende gir 2 poeng.

Avsluttet utdanning på Høgskolenivå i Duodji. Bachelor eller tilsvarende gir 1 poeng.

Det gis maksimalt 2 poeng for utdanning.

  1. 2.Evalueringspoeng:

Punkt 2 – 7 gir 1 poeng hver, maksimalt 2 poeng under hvert punkt. Evaluerende organ med samme personsammensetning gir 1 poeng, dvs. positiv evaluering til for eksempel utstillingsplass og innstilling til stipend av jury/ kunstnerisk råd med samme personsammensetning. Positiv evaluering til samme slags utstilling (eks. Høstutstillingen), men med ulik personsammensetning gir 1 poeng hver.

Det gis maksimalt 2 poeng under hele hovedgruppen.

  1. 3.Søknadspoeng:

Søker som har tre poeng under de to første hovedgruppene har rett til

medlemsskap.

Søkeren må ha ett poeng under de foregående punktene for å kunne søke søknadspoeng.

I forbindelse med søknaden skal det sendes inn dokumentasjon på inntil 10 arbeider. Relevant dokumentasjon sendes inn på CD/ DVD/ minnepinne sammen med søknaden.

Avgjørelsen i Kunstnerisk Råd SDS kan ikke ankes.

Kunstnerisk Råd skal i hovedsak vurdere innsendt materiale, men kan også legge vekt på andre forhold som dokumenterer søkerens profesjonalitet og aktivitet. 

Søker må legge ved CV med oversikt over relevant utdanning, separatutstillinger, gruppe-og kollektivutstillinger, innkjøp, utsmykkinger og fullstendig liste over tildelte stipend o.a. Listen bør ikke være over 2 A4-sider.

Godkjent på SDS årsmøte 2016 i Enare, 12.-13.03.16. 

 

 

VEDTEKTER FOR SÁMI DÁIDDAČEHPIID SEARVI (SDS)(SAMISK KUNSTNERFORBUND)

§ 1 FORMÅL

Sámi Dáiddáčehpiid Searvi – SDS (Samisk kunstnerforbund) er faglig organisasjon for samiske billedkunstnere, kunsthåndverkere, dáiddaduojárat og kunstneriske fotografer fra Norge, Sverige, Finland og Russland.
SDS har som formål å ivareta medlemmenes faglige, sosiale, økonomiske og ideelle interesser. SDS er partipolitisk og religiøst uavhengig.

§ 2 MEDLEMSKAP

Rett til medlemskap i SDS har samiske billedkunstnere, kunsthåndverkere, dáiddaduojárat og kunstneriske fotografer som oppfyller opptaksvilkårene for medlemskap vedtatt av SDS årsmøte. Søknad om medlemskap sendes skriftlig. Kontingent betales for antall måneder det første året. Medlemskap vedtas av styret.

Medlemmene skal betale en årlig kontingent til SDS som fastsettes av årsmøtet. Medlemmer som ikke har betalt kontingent innen årets utgang mister sitt medlemskap etter skriftlig varsel. Nytt medlemskap kan bare oppnås etter ny henvendelse samt betaling av inneværende årskontingent.

Medlemskap opphører ved utmeldelse, eksklusjon eller manglende betaling av medlemskontingent.

Ved konflikt mellom medlemmene og SDS/styret i SDS, skal medlemmet kunne legge frem sin sak for megler oppnevnt av SDS.

Medlemmer som har fylt 67 år innvilges honnørmedlemsskap og betaler halv kontingent. Æresmedlemskap kan gis til medlemmer som har utført en særdeles viktig innsats for SDS og for samisk kunst. Æresmedlemmer betaler ingen kontingent.

§ 3 AVTALER

SDS kan

  1. Inngå rammeavtaler og normalkontrakter mv. med potensielle oppdragsgivere formedlemmene
  2. inngå avtaler om kollektivt vederlag når vederlag ytes på kulturpolitisk grunnlag eller det avandre grunner ikke er praktisk mulig eller realistisk med individuelle vederlag
  3. påtale og forfølge krenkelser av medlemmenes verk/ prestasjoner
  4. inngå bindende avtaler som tillatera) at det for nærmere avgrenset bruk tas opptak eller kopi av medlemmenes verk/ prestasjoner i slik skikkelse som de er offentliggjort i
    b) kringkasting av medlemmenes utgitte verk og offentliggjorte kunstverk og fotografier, og av kringkastede eller utgitte opptak av prestasjoner.
    c) innspilling eller kopiering av opptak av medlemmenes verk/ presentasjoner for bruk i kringkasting og oppbevaring av slike opptak.
    d) videresending eller annen overføring av kringkastingssending som inneholder medlemmenes verk/ presentasjoner.
  5. inngå bindende avtaler om vederlag for bruk av medlemmenes verk/ prestasjoner.

Fullmaktene i følge første ledd pkt. 2, 3, 4 og 5 er ikke-eksklusive.
SDS kan overlate forvaltningen etter denne bestemmelse til en felles forvaltnings- organisasjon som

foreningen er medlem av.
Ivaretakelse av medlemmenes interesse i utlandet, herunder forvaltning av rettigheter i utlandet og vederlag for slike, kan også overlates til organisasjoner i andre land. Medlemmene plikter å følge de avtaler SDS – selv eller gjennom deltakelse i forvaltningsorganisasjoner – inngår på medlemmenes vegne, innenfor de grenser som følger av disse vedtekter og lovgivning.

Ved medlemskap gir det enkelte medlem fullmakt til SDS til å forhandle og inngå avtaler med Sametingene, stat, fylker, kommuner og andre institusjoner. Fullmakten gjelder generelle avtaler og omfatter, innen de rammer SDS vedtekter eller årsmøte trekker opp, også avtaler om rett til bruk av medlemmenes verk som er utgitt, offentliggjort eller overdratt eksemplarer av.

Vedtak fattet på årsmøtet er bindende for SDS utøvende organer og for enkeltmedlemmer.

§ 4 ÅRSMØTET

Årsmøtet er SDS øverste organ. Årsmøtet avholdes hvert år innen utgangen av april måned. Innkalling med foreløpig dagsorden sendes ut minst 2 måneder før årsmøtet. Saker som medlemmene vil ha tatt opp på årsmøtet, sendes styret minst 5 uker før årsmøtet. Dagsorden med samtlige sakspapirer sendes ut minst 3 uker før årsmøtet. Bare saker som er fremmet på denne måten kan tas opp og behandles avårsmøtet.

Rett til å møte på årsmøtet har alle medlemmer av SDS. Medlem som ikke kan møte på årsmøte kan gi skriftlig fullmakt til et annet medlem. Ingen medlemmer kan ha mer enn 3 fullmakter. Årsmøtet er beslutningsdyktig når minst 1/3 av medlemmene (inklusive stemmefullmakter) er til stede.
Referat fra årsmøte skal være medlemmene i hende senest 1 måned etter årsmøtet.

Årsmøtet behandler:

  1. Årsmelding fra styre og kunstnerisk råd. Alle råd og utvalg må legge fram årsrapport.
  2. Regnskap.
  3. Saker fremmet til årsmøtet av og gjennom styret.
  4. Arbeidsprogram/handlingsprogram.
  5. Budsjett.
  6. Fastsettelse av medlemskontingent.
  7. V alg av:
    1. 1)  SDS styreleder
      2) Styre m/vara3) Nominasjonsutvalg
      4) Leder Kunstnerisk Råd
      5) Kunstnerisk Råd SDS m/vara
    2. 2)  6) Kunstnerisk Råd SDG m/vara
      7) Representanter m/personlig vara til SDGs styre med styreleder, nestleder og leder for Kunstnerisk Råd
      8) Representant m/vara til Samisk Kunstnerråd styre
      9) Representant til Dáiddafoanda
      10) Representant til SDR Forhandlingsutvalg med Sametinget
      11)Representanter m/vara til SDS Forhandlingsutvalg som også utgjør representantm/vara til Sámikopiijas representantskap
      12)SDS forslag representant til Sámikopiijas styre
      13)Representanter m/vara til SKFVs styre
      14)Representant m/vara til stipendutvalget for Sametingets kunstnerstipend 15)Representanter m/vara til Sametinget Norges innkjøpsordning for samtidskunst ogdáiddaduodji
      16)Representant m/vara til Finnmark fylkeskommunes innstillingsutvalg for arbeidsstipend.
      17)Illustrasjonskonsulenter, Sametinget Norge
      18)Representanter m/vara til SDS fondsstyre

19)Representanter til NKF/ IAA og andre internasjonale kunstnerorganisasjoner 3) 20)Representanter m/personlig vara til styret for Kunstskolen i Karasjok

21)Representanter til andre utvalg og/eller arbeidsgrupper nedsatt av årsmøtet

§ 5 EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE

Ekstraordinært årsmøte sammenkalles med minst 4 ukers varsel når det kreves av:

  • Minst 1/10 av medlemmene
  • Et flertall av styreKrav om ekstraordinært årsmøte skal fremmes skriftlig. Sakspapirer skal følge innkallingen. Bare den eller de saker som det ekstraordinære årsmøtet sammenkalles for, kan behandles på årsmøtet. Forøvrig gjelder reglene for ordinært årsmøte.§ 6 STYRE

    Styret er SDS utøvende organ. Styret er ansvarlig for at årsmøtets vedtak og intensjoner blir fulgt. Styret består av 4 medlemmer med 2 varamedlemmer som velges av årsmøtet for en periode på 2 år.

    SDS leder velges av årsmøtet for en periode på ett år med mulighet for forlengelse. Det sørges for kontinuitet i styret. Styret velger nestleder. Leder og nestleder utgjør arbeidsutvalg.

    Styreleder har signaturrett. Nestleder har signaturrett for styreleders bilag.

    Styret skal også kunne fungere som klageorgan for alle medlemmer, av den grunn kan verken styreleder eller styremedlemmer samtidig ha evaluerende verv i organisasjonen.

    § 7 STYREMØTER

    Det skal avholdes minst 4 styremøter i året. Styremøte innkalles med minst 1 ukes varsel. Det skal føres protokoll fra møtene. Utskrift av møteprotokoll skal sendes alle styremedlemmer og varamedlemmer innen 1 uke etter styremøte.
    Møteprotokollen fungerer som sikringsinstans og regnes ikke som godkjent før samtlige av styrets medlemmer har godkjent referatet. Dersom styremedlemmer ikke gir tilbakemelding på tilsendt protokoll regnes den som godkjent to uker etter at protokollen er sendt ut. Medlemmene i SDS skal informeres om styrets arbeid minst 4 ganger i året. Styret er beslutningsdyktig når leder eller nestleder, samt 1 ordinært styremedlem og eventuelt 1 varamedlem for leder eller nestleder er tilstede. Ved stemmelikhet teller styreleders dobbeltstemme. Er styreleder ikke til stede, har nestleder dobbeltstemme. Organisasjonens firma undertegnes av leder og/eller nestleder, og/eller andre styret bemyndiger til dette.

    § 8 KUNSTNERISK RÅD SDS

    Kunstnerisk Råd har det evaluerende ansvaret i SDS.

    Kunstnerisk Råd består av 3 medlemmer med 2 varamedlemmer med bred faglig sammensetning. Varamedlemmer bør supplere Kunstnerisk Råd for å dekke fagområder som ikke er representerte i Kunstnerisk Råd.

    Kunstnerisk Råd er beslutningsdyktig når 3 medlemmer og/eller varamedlemmer er tilstede. Leder og/eller nestleder skal være til stede for beslutningsdyktighet.

Kunstnerisk Råd velges av årsmøtet i SDS. Årsmøtet velger leder for 2 år. Kunstnerisk Råd velger selv rådets nestleder.
Hvert årsmøte velger 2 nye medlemmer og 2 varamedlemmer.

Arbeidsområder for Kunstnerisk Råd SDS:
a)Vurdere søknader om medlemskap til SDS i de tilfeller hvor søknaden behøver faglig vurdering.
b)Innstille søkere til stipend for:

  • Sametingets kunstnerstipend
  • SKFVs stipend
  • Andre stipendc) Delta i stipendbehandling i Samisk stipendkomite
    d) Oppnevne kunstneriske konsulenter ved utsmykkingssaker i samiske områder ogkonsulenter til offentlige og andre utsmykkinger utenom RSUs mandatområde der de blir

    bedt om det.
    e) Delta i andre forhold der Kunstnerisk Råds kompetanse etterspørres.

    Kunstnerisk Råd avholder minst 4 møter i året. Det skal føres egen protokoll fra møtene. Ved stemmelikhet teller leders dobbeltstemme. Er leder ikke tilstede, har nestleder dobbeltstemme.

    Medlemmer av Kunstnerisk Råd og dets varamedlemmer er, for den perioden de er valgt, utelukket fra selv å delta i forhold der Kunstnerisk Råds evaluering er av avgjørende betydning. I saker der ett av Kunstnerisk Råds medlemmer er inhabil for behandlingen, innkalles varamedlem til møtet.

    §9 SAMISK KUNSTNERRÅD – STYRET

    SDS er representert i SDRs styre ved sin valgte leder i de år da det er SDSs tur til å inneha verv i SDRs styre.

    § 10 NOMINASJONSUTVALG

    Nominasjonsutvalget foreslår kandidater til de verv som skal besettes av årsmøtet. Nominasjonsutvalget består av 2 medlemmer og velges for 1 år.

    § 11 MEDLEMSMØTER

    Medlemsmøter innkalles av styret. Medlemsmøter kan uttale seg om saker som styret eller medlemsmøtet selv tar opp. Medlemsmøtets uttalelser er rådgivende for styret.

    § 12 URAVSTEMMING

    Styret kan sende saker som har spesielt stor viktighet for enkeltmedlemmer til uravstemning. Likeledes kan årsmøtet eller ekstraordinært årsmøte vedta at en slik sak skal ut til uravstemning. Styret kan ikke bruke uravstemning for å sette årsmøtevedtak ut av kraft. Dersom ikke minst 2/3 av medlemmene deltar i uravstemningen eller minst halvparten stemmer likt, er ikke uravstemningen bindende, og den endelige avgjørelse kan tas av styret.

    § 13 VOTERING

    Vedtak på styre-, medlems-, og årsmøter avgjøres ved flertallsvotering.

§ 14 REGNSKAP

Regnskapsåret er fra 1. januar til 31. desember. Revisjon av regnskapet utføres av autorisert/ registrert revisor. Regnskapet legges fram for årsmøtet til godkjenning.

§ 15 EKSKLUSJON

Medlemmer som grovt motarbeider organisasjonen og medlemmenes felles interesser, kan utelukkes om 2/3 av årsmøtet forlanger det. Slikt vedtak kan appelleres til neste årsmøte.

§ 16 VEDTEKTSENDRINGER

Endring av vedtekter kan bare skje på årsmøte med 2/3 flertall.

§ 17 OPPLØSNING

Oppløsing av organisasjonen kan bare skje med 2/3 flertall på 2 etterfølgende årsmøter – evt. årsmøte og ekstraordinært årsmøte. Møte som skal behandle forslag om oppløsning må innkalles med 3 måneders varsel. Møtet skal ta stilling til hvordan organisasjonens arkiv o. l skal oppbevares og disponeres i fremtiden. Det forutsettes at arkiv o. l om mulig skal kunne nyttiggjøres mest mulig i tråd med organisasjonens tidligere formål. Møtet skal på samme måte og med samme forutsetninger ta stilling til hvordan organisasjonens økonomiske verdier skal anvendes videre.

Vedtatt av SDS årsmøte i Jokkmokk 1980, med endringer på SDS årsmøte i Kautokeino 1985, Hætta 1986, Jokkmokk 1987, Lakselv 1988, Karasjok 1991, Enare 1992, Lakselv 1994, Utsjok 1995, Alta 2000, Kiruna 2005, Enare 2007, Luleå 2008, Stockholm 2011, Berlin 2012, Tromsø 2013, Karasjok 2015, Enare 2016, Alta 2018 og Alta 2019.

 

 

SÁMI DÁIDDAČEHPIID SEARVVI (SDS) NJUOLGGADUSAT

§ 1 ULBMIL

Sámi Dáiddáčehpiid Searvi – SDS lea Norgga, Ruoŧa, Suoma ja Ruošša sámi govvadáiddáriid, dáiddaduojáriid ja dáiddalaš govvideddjiid fágalaš searvi.
SDS ulbmilin lea gozihit miellahtuid fágalaš, sosiála, ekonomalaš ja ideála beroštumiid.SDS lea bellodatpolitihkas ja oskkoldagas sorjakeahttá.

§ 2 MIELLAHTTOVUOHTA

Vuoigatvuohta SDS miellahttovuhtii lea sámi govvadáiddáriin, dáiddaduojáriin ja dáiddalaš govvideddjiin guđet devdet miellahttovuođa beassaneavttuid maid SDS jahkečoahkkin leamearridan.
Miellahttovuođa ohcan sáddejuvvo čálalaččat. Vuosttas jagi mákso miellahttovuohta mánuid ovddas. Stivra dohkkeha miellahttovuođa.

Miellahtut galget SDS:i máksit jahkásaš miellahttomávssu, maid jahkečoahkkin mearrida.Miellahtut guđet ovdal jagi loahpa eai leat máksán miellahttomávssu, masset miellahttovuođaset čálalaš váruhusa maŋŋil. Ođđa miellahttovuohta sáhttá fidnet dušše go válddát fas oktavuođa ja go mávssát miellahttodivada dán jagi ovddas.

Miellahttovuohta nohká eretdieđihemiin, čuoldimiin dahje go miellahttovuođaruhta ii máksojuvvo.

Miellahtuid ja SDS/SDS stivrra gaskasaš riiddus, galgá miellahttu sáhttit áššis bidjat SDS nammadan soabahalli ovdii.

Miellahtut guđet leat 67 jagi deavdán ožžot gudnemiellahttovuođa ja mákset beali miellahttomávssus. Ánsomiellahttovuođa sáhttá addit miellahtuide guđet leat erenoamáš dehálaš árjja SDS:i ja sámi dáidagii dahkan. Ánsomiellahtut eai mávsse miellahttovuođa.

§ 3 SOAHPAMUŠAT

SDS sáhttá

  1. 1)  lahtuidis beales šiehtadit rápmasoahpamušaid ja normálakontrávttaid jna. vejolaš barggaheddjiiguin
  2. 2)  dahkat soahpamušaid kollektiivva buhtadasaid hárrái go buhtadasat máksojuvvojit kulturpolitihkalaš vuođus dahje go oktagaslaš buhtadas eará sivaid geažil ii lea geavadis vejolaš dahje realisttalaš
  3. 3)  áššáskuhttit ja čuovvolit rihkkumiid lahtuid bargguid/daguid vuostá
  4. 4)  dahkat geatnegahtti soahpamušaid mat diktet
    1. a)  ahte dárkileappot ráddjejuvvon geavahussii báddejuvvojit dahje máŋgejuvvojitmiellahtuid barggut/dagut dan hámis mas dat almmuhuvvojedje
    2. b)  ahte radios dahje TVs sáddejit miellahtuid ilbmaduvvon bargguid ja almmuhuvovn dáidagiid ja govvidemiid, ja radios dahje TVs sáddejuvvon dahje ilbmaduvvon báddemiid sin daguin
    3. c)  ahte báddejit dahje máŋgejit báddemiid miellahtuid bargguin/daguin geavahan dihte daid radios dahje TVs, ja ahte rájadit dakkár báddemiid.
    4. d)  ahte earáide sáddejit dahje eará ládje sáddejit sáddagiid main leat miellahtuid barggut/dagut.

 

5) dahkat geatnegahtti soahpamušaid buhttemis go miellahtuid barggut/dagut geavahuvvojit.

Fápmudusat vuosttaš lađđasa 2., 3., 4. ja 5. čuoggá mielde leat eksklusiivvaheamit.
SDS sáhttá luoitit dán mearrádusa hálddašeami oktasaš hálddašanorganisašuvdnii manlahttu searvi lea.
Miellahtuid beroštumiid goziheami olgoriikkas, masa gullet vuoigatvuođaid hálddašeapmiolgoriikkas ja daidda buhtadasat, lea maid vejolaš bidjat organisašuvnnaid háldui mat leateará riikkain.
Miellahtut leat geatnegasat čuovvut daid soahpamušaid maid SDS – ieš dahje searvvadettiinis hálddašanorganisašuvnnaide – dahká miellahtuid beales, daid rájiid siskkobealde mat vulget dáin njuolggadusain ja lágain.

Miellahttovuođainis guhtege miellahttu addá SDS:i fápmudusa šiehtadallat ja dahkat soahpamušaid Sámedikkiiguin, stáhtain, fylkkaiguin, suohkaniiguin ja eará ásahusaiguin. Fápmudus fátmmasta dábálaš soahpamušaid ja siskkilda, daiguin rámaiguin maid SDS njuolggadusat dahje jahkečoahkkin addet, maiddái soahpamušaid vuoigatvuođaid alde geavahit miellahtuid bargguid mat leat almmuhuvvon, dahkkojuvvon almmolažžan dahjemain leat luitojuvvon ovdamearkkat.

Mearrádusat maid jahkečoahkkin dahká geatnegahttet SDS hálddašeaddji orgánaid jaovttaskas miellahtuid.

§ 4 JAHKEČOAHKKIN

Jahkečoahkkin lea SDS bajimuš orgána. Jahkečoahkkin dollojuvvo juohke jagi ovdalcuoŋománu loahpa. Čoahkkimii gohččun oktan boddasaš beaiveortnegiin sáddejuvvounnimusat 2 mánu ovdal jahkečoahkkima. Áššit maid miellahtut dáhttot váldit ovdanjahkečoahkkimis, sáddejuvvojit stivrii unnimusat 5 vahku ovdal jahkečoahkkima. Beaiveortnet oktan buot áššebáhpáriiguin sáddejuvvojit unnimusat 3 vahku ovdaljahkečoahkkima. Dušše daid áššiid mat ná leat ovddiduvvon, lea vejolaš váldit ovdan jagieđahallat jahkečoahkkimis.

Vuoigatvuohta searvat jahkečoahkkimii lea SDS buot miellahtuin. Miellahttu guhte ii sáhteboahtit jahkečoahkkimii, sáhttá addit čálalaš fápmudusa eará miellahttui. Ii ovttagemiellahtus sáhte leat eambbo go 3 fápmudusa. Jahkečoahkkimis lea mearridanváldi go miellahtuin (oktan jienastanfápmudusaiguin) leat čoahkis unnimusat 1/3. Jahkečoahkkinreferáhta galgá leat joavdan miellahtuide maŋimustá 1 mánu maŋŋil jahkečoahkkima.

Jahkečoahkkin gieđahallá:
1. Stivrra ja dáiddalaš ráđi jahkedieđáhusa. Buot ráđit ja lávdegottit galget jahkeraportta ovdanbidjat.
2. Rehketdoalu.
3. Áššiid maid stivra lea ovddidan dahje mat leat stivrra bokte ovddiduvvon jahkečoahkkimii.
4. Bargoprográmma/doaibmaprográmma.

5. Bušeahta.
6. Miellahttomávssu meari.

7. Válljejumit:

1)SDS stivrrajođiheaddji
2) Stivra oktan várrelahtuiguin

3) Nominašuvdnalávdegoddi

4) Dáiddalaš Ráđi jođiheaddji

5) SDS Dáiddalaš Ráđi oktan várrelahtuiguin

2) 6) SDG Dáiddalaš Ráđi oktan várrelahtuiguin

7) Áirasat oktan peršuvdnalaš sadjásaččain SDGs stivrii oktan stivrrajođiheddjiin, nuppi jođiheddjiin ja jođiheddjiin Dáiddalaš

Ráđđái

8)  Áirras oktan várrelahtuin Sámi Dáiddárráđi stivrii

9)  Áirras Dáiddafondii

10)  Áirras SDR šiehtadallanlávdegoddái Sámedikkiin

11)  Áirasat oktan várrelahtuiguin SDS Šiehtadallanlávdegoddái mii  maiddái lea áirras oktan várrelahtuin Sámikopiija ovddastusgoddái

12)  SDS evttohas Sámikopiija stivrii

13)  Áirasat oktan várrelahtuiguin SKFV stivrii

14)  Áirasat oktan várrelahtuiguin Sámedikki Stipeandalávdegoddái)

15)  Áirasat oktan várrelahtuiguin Norgga beale Sámedikki dálááigedáidaga ja dáiddaduoji oastinlávdegoddái

16)  Áirras oktan várrelahtuin Finnmárkku fylkasuohkana bargostipeandda árvalanlávdegoddái

17)  Illustrašuvdnakonsuleanttat, Norgga beale Sámediggi

18)  Áirasat oktan várrelahtuiguin SDS foandastivrii

19)  Áirasat NKF/ IAA ja eará riikkaidgaskasaš dáiddárorganisašuvnnaide

3) 20) Áirasat oktan peršuvdnálaš várrelahtuiguin Dáiddaskuvla Kárášjogas

21) Áirasat eará lávdegottiide ja/dahje bargojoavkkuide maid jahkečoahkkin lea mearridan

 

§ 5 ERENOAMÁŠ JAHKEČOAHKKIN

Erenoamáš jahkečoahkkimii gohččojuvvo unnimusat 4 vahku ovddalgihtii dieđihemiin gonu gáibidit:

  • Unnimusat 1/10 miellahtuin
  • Eanetlohku stivrras
    Erenoamáš jahkečoahkkima gáibideapmi galgá ovddiduvvot čálalaččat. Áššebáhpárat galget čuovvut gohččuma. Duššefal dat ášši dahje dat áššit maid dihtii gohččojuvvo erenoamáš jahkečoahkkimii, galget meannuduvvot jahkečoahkkimis. Muđui gusket dábálašjahkečoahkkima njuolggadusat.

     

    § 6 STIVRA

    Stivra lea SDS hálddašeaddji orgána. Stivra ovddasvástida dan ahte jahkečoahkkima mearrádusat ja áigumušat čuvvojuvvojit. Stivra čoahkkádussii gullet 4 miellahtu oktan guvttiin várrelahtuiguin geaid jahkečoahkkin vállje 2 jahkái hávális.

    Jahkečoahkkin vállje SDS jođiheaddji jahkái, vejolašvuođain joaŧkit. Stivraođasmahttojuvvo dađistaga. Stivra vállje nubbijođiheaddji. Jođiheaddji ja nubbijođiheaddjileaba bargolávdegoddi.

    Stivrajođiheaddjis lea nammačállosa vuoigatvuohta. Nubbijođiheaddjis lea nammačállosavuoigatvuohta stivrajođiheaddji guittiide.

    Stivra galgá maid doaimmat dego váidalanorgána miellahtuide, dan sivas ii sáhtestivrajođiheaddjis dahje stivrralahtuin leat árvvoštallan luohttámušdoaibma searvvis.

    § 7  STIVRAČOAHKKIMAT

    Jagis galget dollojuvvot unnimusat 4 stivračoahkkima. Stivračoahkkimii galgágohččojuvvot unnimusat 1 vahku ovddalgihtii. Čoahkkimiin galgá čállojuvvot beavdegirjimii sáddejuvvo buot stivralahtuide ja várrelahtuide 1 vahku siste stivračoahkkima maŋŋil.Čoahkkinbeavdegirji doaibmá váfistaninstánsan iige adnojuvvo dohkkehuvvon ovdal go buohkat stivrra miellahtuin leat referáhta dohkkehan. Jus stivralahtut eai vástit sáddejuvvon protokollii, de adnojuvvo dat dohkkehuvvon guokte vahku maŋŋil go beavdegirji leasáddejuvvon.
    SDS miellahtuide galget dieđut boahtit stivrra bargguid birra unnimusat 4 geardde jagis.Stivrras lea mearridanváldi go jođiheaddji dahje nubbijođiheaddji ja 1 dábálaš stivrralahtu dahje 1 várrelahtu jođiheaddji dahje nubbijođiheaddji ovddas leat čoahkis. Go ovtta mađeollu leat jienastagat, de stivrrajođiheaddjis lea guovttegeardásaš jienastat. Josstivrrajođiheaddji ii leat das, de nuppi jođiheaddjis lea guovttegeardásaš jienastat.Organisašuvnna fitnodaga vuolláičállit leat jođiheaddji ja/dahje nubbijođiheaddji ja/dahje earát geaidda stivra lea dasa fápmudan.

    § 8 DÁIDDALAŠ RÁĐĐI SDS

    Dáiddalaš Ráđis lea árvvoštallama ovddasvástádus SDS beales.

    Dáiddalaš Ráđis leat 3 lahtu, oktan 3 várrelahtuin govdadit fágalaš čohkiidusain.Várrelahtut galggašit ollistit Dáiddalaš Ráđi gokčan dihte fágasurggiid mat eai leatDáiddalaš Ráđis ovddastuvvon.

    Dáiddalaš Ráđis lea mearridanváldi go 3 miellahtu dahje várrelahtut leat čoahkis.Jođiheaddji ja/dahje nubbijođiheaddji galget leat čoahkkimis mearridanválddálašvuođa dihtii.

    SDS jahkečoahkkin vállje Dáiddalaš Ráđi. Jahkečoahkkin vállje jođiheaddji 2 jahkái.Dáiddalaš Ráđđi vállje ieš ráđi nubbijođiheaddji.
    Juohke jahkečoahkkin vállje 2 ođđa miellahtu ja 2 várrelahtu.

    SDS Dáiddalaš Ráđi bargoviidodat lea:

     a. Árvvoštallat SDS miellahttovuođa ohcamiid go dárbbašuvvo ohcamiidárvvoštallat fágalašvuođain.

          b. Árvalit ohcciid dáid stipeanddaide:

    • Sámedikki dáiddárstipendii
    • SDGB stipendii
    • Eará stipeanddaide

 c. Oasálastit Sámi stipeandalávdegotti stipeandameannudeamis

 d. Nammadit dáiddalaš oaivadeaddjiid go leat sámi guovlluin čiŋahanáššit, ja oaivadeaddjiid almmolaš ja eará čiŋahemiide mat leat RSU mandáhtaguovllu olggobealde, go dasa bivdojuvvo

e. Oasálastit eará diliin mas Dáiddalaš Ráđi gealbu jerrojuvvo.
Dáddalaš Ráđđi doallá unnimusat 4 čoahkkima jagis. Sierra beavdegirji galgá čállojuvvot čoahkkimiin. Go leat seamma mađe jienastagat, de lea jođiheaddjis duppaljienastat. Jus jođiheaddji ii leat čoahkkimis, de lea nubbinjođiheaddjis duppaljienastat.

Dáiddalaš Ráđi lahtut ja sin várrelahtut leat, dan áigodaga masa leat válljejuvvon,čuldojuvvon searvamis áššiide mas Dáiddalaš Ráđi árvvoštallan mearkkaša mearrideaddjiollu. Dain áššiin main soames Dáiddalaš Ráđi lahtuin lea easttalaš áššegieđahallamii, de gohččojuvvo várrelahttu čoahkkimii.

§ 9 SÁMI DÁIDDÁRRÁĐĐI – STIVRA

SDS lea ovddastuvvon SDR stivrras válljejuvvon jođiheaddjiin daid jagiid go lea SDS vuorru leat SDR stivrras.

§ 10 NOMINAŠUNLÁVDEGODDI

Nominašunlávdegoddi árvala eavttohasaid daid doaimmaide maidda jahkečoahkkin galgádeavdit. Nominašunlávdegoddái gullet 2 miellahtu guđet válljejuvvoba 1 jahkái.

§ 11 MIELLAHTTOČOAHKKIMAT

Miellahttočoahkkimiidda gohčču stivra. Miellahttočoahkkimat sáhttet cealkit oaiviliiddis dain áššiin maid stivra dahje miellahttočoahkkimat ieža váldet ovdan. Miellahttočoahkkima cealkámušat leat stivrii rávvagat.

§ 12 URDNAJIENASTEAPMI

Stivra sáhttá urdnajienasteapmái sáddet áššiid mat leat ovttaskas miellahtuide erenoamándeaŧalaččat. Ná jahkečoahkkin dahje erenoamáš jahkečoahkkin sáhttá mearridit ahte dakkárášši galgá lágiduvvot urdnajienasteapmái.
Stivra ii sáhte lágidit urdnajienasteami man ulbmilin lea fámohuhttitjahkečoahkkinmearrádusa. Jos eai miellahtuin unnimusat 2/3 searvva urdnajienasteapmái dahje unnimusat bealli jienasta luohtta, de urdnajienasteapmi ii geatnegahte ja stivra sáhttádahkat loahpalaš mearrádusa.

§ 13 JIENASTEAPMI

Stivrra-, miellahtto,- ja jahkečoahkkimiid mearrádusaid mearrida eanetlogu jienasteapmi.

§14 REHKETDOALLU

Rehketdoallojahki bistá ođđajagemánu 1. b. rájis juovlamánu 31. b. rádjái. Rehketdoalurevišuvnna čađaha dohkkehuvvon/registrerejuvvon revisora. Rehketdoallu biddjojuvvojahkečoahkkima ovdii dohkkeheapmái.

§15 ČUOLDIN

Miellahtuid guđet fasttit vuostálastet organisašuvnna ja miellahtuid oktasaš beroštumiid,sáhttá čuoldit jos jahkečoahkkimis 2/3 nu gáibida. Dakkár mearrádusa sáhttá váidalitboahtte jahkečoahkkimii.

§ 16 NJUOLGGADUSAID NUPPÁSTUHTTIMAT

Njuolggadusaid sáhttá nuppástuhttit duššefal jos jahkečoahkkimis 2/3 eanetlohku nu mearrida.

§ 17 HEAITTIHEAPMI 

Searvvi heaittiheapmi lea vejolaš duššefal go nu mearrida guovtti maŋŋálas jahkečoahkkima 2/3 eanetlohku – dahje jahkečoahkkin ja erenoamáš jahkečoahkkin. Dat čoahkkin mii galgá gieđahallat heaittihanárvalusa, ferte gohččojuvvot čoahkkái golbma mánu ovddalgihtii. Čoahkkin galgá mearridit mo searvvi arkiiva ja dakkáraččat galgetrájaduvvot ja geavahuvvot boahtteáiggis. Dasa lea eaktun ahte arkiiva ja dakkáraččat, nu bures go vejolaš, galget ávkin geavahuvvot searvvi ovddeš ulbmiliidda soahppevaš vuogi mielde. Čoahkkin galgá seamma ládje ja seammá eavttuiguin mearridit mo searvviekonomalaš opmodagat galget geavahuvvot dán maŋŋil.

Dán mearridii SDS jahkečoahkkin Johkamohkis 1980, nuppástusat SDS jahkečoahkkimis Guovdageainnus1985, Heahtás 1986, Johkamohkis 1987, Leavnnjas 1988, Kárášjogas 1991, Anáris 1992, Leavnnjas 1994, Ohcejogas 1995, Álttás 2000, Gironis 2005, Anáris 2007, Lulejus 2008, Stockholmmas 2011, Berlinas 2012, Romssas 2013 ja Kárášjogas 2015 ja Anáris 2016, Álttás 2018 ja Álttás 2019.

Samisk kunstnerforbunds strategi- og handlingsplan 2014-2017

1.0 INNLEDNING
2.0 HOVEDMÅL FOR SDS KUNSTPOLITIKK
2.1 Bedre produksjons- og levevilkårene for samiske kunstnere
2.2 Sikre at samiske kunstnere får sin rettmessige andel av ulike
2.3 Bygge allianser med samiske kultur- og kunstnerorganisasjoner og andre institusjoner og kunstnerorganisasjoner innenfor det visuelle kunstfeltet
2.4 Styrke SDS omdømme som en profesjonell og nytenkende aktør innen kunstpolitisk arbeid
3 VIRKEMIDLER FOR SDS KUNSTPOLITIKK
3.1 Planlegging /organisasjonsutvikling
3.2 Bygge allianser med samiske og andre kultur- og kunstnerorganisasjoner innenfor det visuelle kunstfeltet
3.3 Samarbeid med andre kunstfelt
3.4 Samarbeid med aktører nasjonalt og internasjonalt
3.5 Dialog med politiske myndigheter
3.6 Aktiv deltakelse i høringer, forhandlinger og andre prosesser
3.7 Samarbeid med SDG
3.8 Deltakelse på konferanser og seminarer
3.9 Deltakelse i debatter
3.10 Dokumentere SDSs historie

1.0 INNLEDNING
Denne planen omhandlerSámi Dáiddačehpiid Searvi -SDS arbeid med kunstpolitikk på nasjonalt, regionalt plan i Norge, Sverige, Finland og Russland. SDS kunstpolitiske virksomhet defineres av årsmøtevedtak, samt denne strategi og handlingsplanen. Arbeidet ledes av styret. Samisk Kunstnerråd – SDR`administrasjon har sekretariatsfunksjon for styret.

SDS kunstpolitiske arbeid skal hvile på tre pilarer; allianser, dialog og fakta. Gjennom allianser med andre samiske organisasjoner representert i Samisk Kunstnerråd, skal SDS jobbe for felles fagpolitiske og økonomiske saker og særlig fremme og synliggjøre medlemmenes økonomiske behov og interesser på det visuelle området. Samarbeide med andre kunstnerorganisasjoner innenfor det visuelle kunstfeltet er viktig.
SDS vil styrke det fagpolitisk samarbeid med andre søsterorganisasjoner. SDS vil arbeide for nasjonale kunstøkonomiske interesser som for eksempel pensjonsavtale for kunstnere. Dialog med myndigheter og andre sentrale aktører er avgjørende for å utvikle kunstpolitiske saker i en konstruktiv retning.
SDS skal orientere og forhandle med sametinget i Sverige og Finland om etablering og finansiering av egne stipendordninger, utsmykkingsordninger samt innkjøpsordninger for samtidskunst og dáiddaduodji/kunsthåndverk i de to land. Samiske kunstnerorganisasjoner har kunstneravtale med Sametinget i Norge. SDS skal tilrettelegge for at samisk språk kan brukes i størst mulig grad i alle sammenheng.
Handlingsplanen konkretiserer det SDS skal fokusere på i sitt kunstpolitiske arbeid.

2.0 HOVEDMÅL FOR SDS KUNSTPOLITIKK>
SDS hovedmål for kunstpolitikk 2014-2017 er høyere inntektsnivå for samiske kunstneres virksomhet.

2.1 Bedre produksjons- og levevilkårene for samiske kunstnere Prioriterte saker er:
• Fortsette arbeidet for styrking av Sametinget Norges innkjøpsordning for samtidskunst og dáiddaduodji/kunsthåndverk samt etablering av tilsvarende ordninger i Sverige og Finland
• Følge opp dialogen med Sametingene i Sverige og Finland
• Arbeide for styrking av stipendordningene
• Produksjonsstøtte i forbindelse med utstillinger må økes
• Arbeide for forenkling av søknads-/tildelingsprosessen og for at
stipendsøknader kan sendes digitalt
• Arbeide for økte bevilgninger fra ulike bevilgende myndigheter
• Støtte initiativer ifht. trygd/pensjon

2.2 Sikre at samiske kunstnere får sin rettmessige andel av ulike støtteordninger for kunstnere, så som vederlagsordningene

2.3 Bygge allianser med samiske kultur- og kunstnerorganisasjoner og andre institusjoner og kunstnerorganisasjoner innenfor det visuelle kunstfeltet.

2.4 Styrke SDS omdømme som en profesjonell og nytenkende aktør innen kunstpolitisk arbeid.
Prioriterte saker er:
• Aktiv deltakelse i etablering og videreføring av nye kunstnernettverk.
• Aktiv samhandling og tverrfaglig samarbeid mellom samiske kunstnere fra forskjellige kunstfelt.

3.0 VIRKEMIDLER FOR SDS KUNSTPOLITIKK
3.1 Planlegging /organisasjonsutvikling
Gjennom langsiktig planarbeid ønsker SDS å gi det kunstpolitiske arbeidet en tydeligere retning, økt forutsigbarhet, anseelse og slagkraft. Gjennom satsing på utvikling av organisasjonen, kompetanseheving av tillitsvalgte, gode internrutiner og rutiner for samarbeid med andre, vil SDS være bedre rustet til å gjøre en god fagpolitisk innsats. Gjennom gode rutiner for medlems-informasjon ønsker SDS å bevisstgjøre medlemmene på det fagpolitiske området.
Første prioritet:
SDS medlemmene deltar på åpning av SDG 14. Juni 2014 i Karasjok. Det planlegges en aksjon som “synes”. Følgende gruppe planlegger dette; Marita Isobel Solberg, Gry Fors, Eva Aira og Anders Sunna

Prioriterte oppgaver:
• Arbeide for et fritt og uavhengig samisk kunstmuseum i Karasjok.
• Ha tett dialog med Sametinget i Norge ang. samisk kunstmuseum.
• Følge opp innholdet i Sametingsmelding om samisk kunst og kultur
(Norge)
Forøvrig utføres:
• Arbeide aktivt for å få styrke sekretariatsfunksjonen
• Legge tilrette for god informasjonsutveksling og felles
strategiarbeide mellom SDS og SDG.
• Være aktivt med i planleggingen av nye SDG
• Gjennomføre kompetanseheving og tillitsmannskurs i regi av SDR
• Gjennomføre aktuelle seminarer for medlemmene i forbindelse
med
• årsmøtene, gjerne i samarbeid med SDG og SDR
• Utbedre nettsidene til SDS og utarbeide rutiner for drift av sidene
• Arbeide med å forbedre rutiner for medlemsinfo.
• Rekruttere nye medlemmer

3.2 Bygge allianser med samiske og andre kultur- og kunstnerorganisasjoner innenfor det visuelle kunstfeltet.
SDS skal videreføre samarbeidet med organisasjonene innen visuell kunst:
• SDG- Samisk senter for samtidskunst
• NBK – Norske Billedkunstnere
• NNBK – Nordnorske Billedkunstnere
• NK – Norske Kunsthåndverkere
• NK Nord-Norge – Norske Kunsthåndverkere – Nord-Norge
• FFF – Forbundet Frie Fotografer
• KRO – Konstnärernas Riksorganisation, Sverige
Disse organisasjonene har i stor grad sammenfallende interesser med SDS, og sjansene for gjennomslag øker når et samlet kunstfelt står bak et initiativ. Dette samarbeidet er ingen hindring for at SDS i enkeltsaker kan innta en holdning i strid med noen av de nevnte organisasjonene.
• Opprettholde kontakten med de andre kunstnerorganisasjonene i de land samene bor, og å sørge for at det blir avholdt fellesmøter med jevne mellomrom. Opprettholde og styrke kontakten med andre kunstnerorganisasjoner og institusjoner med tanke på økt og ny satsing på det visuelle feltet innenfor blant annet den Nordnorske Kulturavtalen.
• Skape kontakter med andre urfolksorganisasjoner
3.3 Samarbeid med andre kunstfelt
Gjennom etableringen av Dáiddafoanda/Kunstfondet jfr. Kunstneravtalen med Sametinget i Norge inspireres samiske kunstnere fra forskjellige kunstfelt til prosjektsamarbeid. SDS skal legge forholdene til rette for sine medlemmer til tverrfaglig samarbeid gjennom informasjon og fagpolitisk dialog med de andre samiske kunstnerorganisasjoner.
• Samarbeide med andre kunstnerorganisasajon om bl.a. trygde- eller pensjonsrettigheter, opphavsrettsspørsmål og forhandlinger om stipendordninger.
• Være aktiv i opprettelsen av nye nettverk for kunstnerorganisasjoner.
• Ta en aktiv rolle i de pågående samtalene/forhandlingene i Kulturdepartementet (KUD) i Norge om stipend- og honorarpolitikken.
• Være aktivt med å gi innspill til Fylkeskommunenes satsing på det visuelle kunstfeltet gjennom Den Nordnorske Kulturavtalen
3.4 Samarbeid med aktører nasjonalt og internasjonalt SDS ønsker å styrke samarbeidet med bl.a.:
• Kunst i Nord-Norge/SKINN, Bodø
• Ájtte, Fjäll- och samemuseum, Jokkmokk
• Konstnärscentrum, KC-Nord
• Konstnärliga och litterära yrkesutövares samarbeid
• Siida Sámi Museum, Enare
• Suoma Sámi Dáiddasearvi, Enare
• Nordnorsk Kunstnersenter/NNKS
• Nordisk Kunstforbund/NKF
• John Savio Museet
• Könstnärsgildet
• RiddoDuottarMuseat, Fagenhet for kunst SVD, Karasjok
• Etablere kontakter nasjonalt og internasjonalt med tanke på
samarbeidsprosjekter om fellesutstillinger eller separatutstillinger for samiske billedkunstnere og dáiddaduojárat/kunsthåndverkere.
3.5 Dialog med politiske myndigheter
SDS skal aktivt søke dialog med myndighetene, både innen sametingene, departement og riksmyndighetene.
3.6 Aktiv deltakelse i høringer, forhandlinger og andre prosesser
SDS vil delta aktivt i høringer, forhandlinger og andre relevante prosesser. Eksempler er prosesser rundt ulike rapporter, undersøkelser, vedtak i sametingene, stortingsmeldinger etc.
• Realiserere og tilpasse nyordninger innen kunstfeltet (jfr Stortingsmelding nr. 23 Visuell kunst).
• Gi innspill til kunstnernettverk om saker som angår samisk kunst
• Fortløpende svar på relevante høringer på feltet.
• Følge opp etableringen av innkjøpsordning for samisk
samtidskunst og dáiddaduodji/kunsthandverk i Sverige.
3.7 Samarbeid med SDG
Det er ønskelig med et ett årlig fellesmøte med Samisk Senter for Samtidskunst (SDG)/Kunstnerisk Råd (KR).
3.8 Deltakelse på konferanser og seminarer
SDS skal delta på relevante konferanser og seminarer, for å holde seg oppdatert på viktige områder. Innlegg ved slike arrangementer bør prioriteres. Styret tar fortløpende stilling til deltagelse på aktuelle konferanser og seminarer.
3.9 Deltakelse i debatter
SDS bør følge med på debatter i presse, fagblader og internett, og der ressursene strekker til, aktivt delta i disse. SDS sitt kunstpolitiske syn bør komme frem i media.
3.10 Dokumentere SDSs historie
Systematisere og overføre SDS sitt dokumentarkiv til Samisk Arkiv.